Denne historien er send til www.LA2D.no fra LB6D Thor
Drammensgruppens lille, men svært aktive VHF-gruppe hadde lenge snakket om at det kunne være en god idé å dra på «DX-ekspedisjon» til en av de storrutene i Norge der det er liten eller ingen radioaktivitet sett med VHF-øyne. Det var klart at en slik ekspedisjon ville bli fulgt med stor interesse fra de mange storrutejegere i Norge og Europa forøvrig, så det burde bli en vellykket tur hvis forholdene ble noenlunde brukbare. Etter en kikk på kartet var det klart at flere storruter kunne være aktuelle som reisemål. To praktiske krav måtte dog imøtekommes: Storruten måtte ligge slik til at det var forholdsvis enkelt å få transportert radioutstyr, antenner, aggregat og operatører fram til et brukbart QTH, og stedet måtte ikke ligge lenger unna Drammen enn at det kunne nås i løpet av en 5-6 timers biltur. Valget falt på DU-ruten på Hardangervidda, nærmere bestemt i nærheten av Fagerheim litt vest for Haugastøl. Dette QTH tilfredsstilte alle våre krav, og storruten var meget ettertraktet blant VHF-amatørene, så alt skulle ligge til rette for en vellykket tur. Det oppsto en rekke problemer allerede på planleggingsstadiet: Lørdagsjobbing, dårlige værmeldinger, vanskeligheter med å skaffe utstyr og skeptiske XYL/YLs så en stund ut til å velte hele prosjektet. Imidlertid, ved å endre avreisedato og bruke kollektiv overtalelsesteknikk med hensyn til XYL/YLs falt brikkene etterhvert på plass. Planen kunne settes ut i livet, riktignok en uke tidligere enn beregnet med derav følgende hastverksforberedelser.
Ekspedisjonen kom til å bestå av 4 radioamatører samt 2 ikkearnatører: LA8ZX Vigdis, LA3UU Thor, LA3VU Ivar med YL Siv og sist, men ikke minst (men det var ikke mange cm om å gjøre) LA3SU Frank og XYL Margit. Fredag ettermiddag den 15/8-1980 startet vi fra Drammen med to biler samt campingvogn. Thor LA3UU hadde for sikkerhets skyld tatt seg fri fra jobben hele fredagen. Han lånte en YAESU mobilpisk for 20 m av LA3SU, og utstyrt med denne og en YAESU FT-301 D i forsetet på bilen tok han sikte på å få avtalt noen meteorscatter-skeds på veien oppover mot Haugastøl. Likeledes skulle han finne en høvelig telt- og radioplass for resten av gjengen samt parkeringsplass for biler og campingvogn. Det var avtalt faste frekvenser på 2 m for kontakt til baktroppen, slik at han ved hjelp av en traskesnakker kunne lose resten av «ekspeditørene» inn til det nye QTH etterhvert som de ankom.
Wilfred LA2PT, ildsjelen bak de fleste VHF-arrangementer på Østlandet, var blitt informert om vår «Tour de Norvège», og han hadde for sikkerhets skyld varslet hele Norden og halve Europa om den forestående begivenhet. «The VHF happening of the year» kalte Wilfred turen med sin vanlige beskjedenhet, så hvis resultatet av ekspedisjonen skulle ha stått i forhold til de forventningene som ble skapt av vår venn -2PT er jeg stygt redd for at NSB måtte ha stilt alt sitt transportmateriell til rådighet for frakt av nødvendige utstyr og materiell.
Imidlertid var utstyret heller beskjedent: En YAESU FT-221 R 2 m all mode rigg med to PA-trinn, ett rørtrinn m/QQE 06/40 og et Tono Pa-trinn for 12 V, begge med en output på ca. 100 W. Til kraftforsyning ble tatt med et 70 amp. timers bilbatteri samt et stillegående bærbart aggregat som ifølge bruksanvisningen skulle kunne yte 600 W. Sistnevnte hadde uttak for 230 V vekselstrøm og 12 V likespenning for opplading av batteriet. Som 2 m-antenne ble medbrakt en 11-elementers Yagi som skulle plasseres på en 9 m høy teleskopmast. Videre ble det tatt med en Uher 4200 båndopptaker med fire hastigheter, en Memory Keyer samt en frekvensteller, alt sammen nødvendig utstyr for eventuelle meteorscatterkontakter.
På HF
På HF-siden var vi enda dårligere utrustet: En YAESU FT-301 D m/mobilpisk («luftavkjølt dummyload» kalte Ivar -3VU den siden) samt en 12 AVQ vertikal-antenne som vi skal komme tilbake til senere. Utstyret forøvrig?: Campingvogn og grillmat, tre telt og like mange soveposer, to bord, seks stoler og seks flasker Heinecken til grillmaten! Langt ut på kvelden var hele gjengen samlet ved Fagerheim på et sted som Thor -3UU over traskesnakkeren hadde beskrevet som et radio-QTH «de luxe». Vel, det er ikke usannsynlig at Thor mente dette alvorlig, for stedet lå høyt og forholdsvis fritt i terrenget. Den steinrøysa som det var meningen at vi skulle slå leir i, hadde han klokelig ikke nevnt med et eneste ord. Kl. 20.00 om kvelden og etter en 5 timers biltur er man ikke i form til en lengere debatt om grunnforholdene, så vi lempet stein og fikk teltene opp og utstyret på plass. lvar var så ivrig på â komme på lufta på 2 m at han nesten ikke hadde tid til å vente til utstyret var montert opp før han dreide beamen mot SØ og kalte CQ på avtalt frekvens, 144,275 MHz. Aggregatet stønnet utenfor teltveggen. De 600 watt som bruksanvisningen hadde antydet som maksimalytelse måtte være betydelig overdrevet.
(Senere fant vi ut at en kabelrull med 100 meter kabel kan være et ganske effektivt «dempeledd» for vekselstrøm imidlertid, da lvar slapp mikrofonknappen, lød stemmen til Jon LA8WF i høyttaleren:
«God kveld lvar, rapporten din er 56 her fra Sollihøgda ved Oslo.»
Og dermed var vi i gang. Forholdene var litt over det normale, og en rekke LA- og SM-stasjoner ble kjørt utover kvelden. Det ble også tid til litt grilling, og pølsene ble skylt ned med de medbrakte grønne. Dette førte til at vi mistet et par skeds, og at Thor -3UU etterhvert fikk problemer med konsonantene på SSB og måtte gå over til CW. Lørdagen opprant med strålende vær og elendige radioforhold. Dette så ikke bra ut: Hadde vi dratt den lange veien bare for å kjøre lokalstasjoner og gå på moltetur? lvar mente vi fikk satse på å kjøre meteorscatter-kontakter, og håpe at forholdene bedret seg utover dagen. Thor satte seg derfor inn i bilen og kalte opp det europeiske VHF-nettet som alltid er å finne på 14340 kHz pluss/minus QRM. Ingen hørte oss, den lille mobilpisken greidde tydeligvis ikke å få signalene ut. «Spiller ingen rolle», sa Frank -3SU bråkjekt, «jeg stikker ned og henter den 12 AVQ’en jeg har i campingvogna». Thor lysnet ved tanken, han visste av erfaring at med en slik antenne ville han ikke ha noen problemer med å bli hørt nede i Mellom-Europa. Ca. 14 min. senere sto en slukøret -3SU utenfor bilen til Thor. Han hadde ikke fått med seg den underste delen av antennen, den sto fremdeles i vedskjulet på hjemme-QTH’et. Og som kjent er en amputert antenne = ingen antenne, så vi var akkurat like langt. Omsider fikk vi kontakt med DJ5MS i Gl-ruten, og han var mer enn villig til å forsøke en meteorscatter QSO. Kl. 1030 GMT startet lvar -3VU båndopptakeren for lytting, og nøyaktig 65 min. senere var QSOen fullført: 55 pings og 20 burst ble logget, den lengste varte over 10 sek! Frank hadde tatt med seg XYL og gått på moltetur. Det kunne han ha spart seg. Fasiten etter 3 timers beintråkking i ulendt terreng: 17 stk. molter, to vannblemmer og en noe nedblåst XYL. Da han hørte om den vellykkede LA3SU Frank steller med bensinaggregatet, meteorscatter-kontakten ble han i fyr og flamme, og en ny QSO ble avtalt, denne gang til kl. 16.00 GMT med OH7Pl i NW-ruten. Radioforholdene for vanlig 2 m-kjøring var fremdeles forholdsvis dårlige, eneste lyspunktet var en QSO med SM4GGC Stig i GT80C, en strekning på ca. 280 km. Vi hadde etterhvert forsonet oss med tanken om at denne ekspedisjonen antageligvis ikke ville gå over i historien som en av årets begivenheter, da underet skjedde: LA8WF kalte opp lvar: «Snu antennen din nordover, det er kjempegode aurorasignaler fra SM-OH-OZ og DJ-stasjoner å høre». lvar styrtet ut for å dreie antennen, og Frank grep nøkkelen og begynte å sende CQ de LA2D. Resultatet var skremmende: Frekvensen ble umiddelbart blokkert av stasjoner som ønsket kontakt, maken til pile-up har jeg aldri hørt! I løpet av de følgende timer ble det oppnådd kontakt med 69 stasjoner over hele Nord-Europa: SM-OZ-OH-DK og PA-stasjoner ble kjørt, og G3BW var også innom for å hilse på. Glemt var de dårlige forholdene tidligere på dagen, glemt var vannblemmer, mygg og mikroskipiske moltefangster, glemt var meteorscatter-skeden med OH7Pl. l 3 timer og 30 min. varte eventyret, så var det slutt. 4 slitne radioamatører kunne ta en velfortjent pust i bakken, og radioutstyret fikk hvile resten av kvelden. Søndagen ble et veritabelt antiklimaks. Høljende regnvær, blåst og temmelig råkaldt var det på morgenkvisten, og Thor hadde et svare strev med å holde utstyret tørt og operativt inne i teltet sitt. Til slutt måtte vi bare resignere, forholdene var for vanskelige for videre radiokjøring. Ved 11-tiden ble derfor utstyret pakket ned, og LA2D-ekspedisjonen satte kursen ned mot Drammen igjen. Men alt i alt synes vi at fasiten ble brukbar: Det ble ekspedert 93 QSO’er, og 38 storruter ble kjørt fra DU-ruten. En meteorscatterkontakt ble gjennomført prikkfritt, og i tillegg fikk vi en del erfaring om hvordan vi burde legge opp turen neste gang. For det er ingen tvil om at turen ga mersmak, og det varer nok ikke lenge før LA2D blir å høre i 144 MHz-båndet igjen fra et QTH som kan bli en ny godbit for alle pasjonerte storrutejegere. Eneste skår i gleden: Vi fikk ikke selv anledning til å kjøre DU-ruten fra eget hjemme-QTH. Derfor får vi håpe at en annen gruppe radioamatører kan gjøre samme turen snart. De er i så fall garantert 100% respons fra
LA8ZX, LA3VU, LA3UU og LA3SU
leverer stoff og bilder.
AMATØRRADlO NOVEMBER 1980
Artikkelforfatter: Frank LA3SU